Fortsatt ung etterlatt 30 år senere

Jarle Mortensen ble selv etterlatt
ved selvmord for 30 år siden.
Foto: Stine Tragethon

Da Jarle Mortensen mistet broren sin i selvmord, hadde han ingen å snakke med. 30 år senere møtte han andre unge etterlatte ved selvmord.

Jarle Mortensen ser mot klokka på veggen. Den slår 10.30.

– Klokken halv elleve for 30 år siden akkurat i dag, levde broren min, forteller han på dyp, brummende bergensdialekt.  

Foran han sitter en gjeng på 60 unge mennesker. Unge etterlatte. Unge LEVE. Dem han ser på er Unge LEVE.

Med sin erfaring, og bakgrunn som fagperson i RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), holder han foredrag for unge som sitter igjen etter at en av deres nærmeste valgte å avslutte livet sitt. I denne forbindelse under Unge LEVEs nasjonale samling i Eidsvoll.

– Klokken fem var han død.

60 personers stillhet

Ingen knappenål falt, men tårer ville snart trille. Og det ville man også få høre.

Salen på Haraldvangen er taus. Gjengen på 60 har lagt bak seg en helg full av - kanskje for noen - uante følelser og reaksjoner. Tårer, snørr, papirlommetørklær. En helg full av nye ansikter. Triste ansikter. Glade ansikter. Nye bekjentskaper, nye erfaringer. Nye ord på kanskje nye følelser. Samtaler.

Jarle kaster et blikk ned på føttene sine før han fortsetter ut mot forsamlingen:

– Jeg hadde ingenting å gripe tak i da jeg mistet broren min i selvmord. Jeg hadde ingen å snakke med, ingen å kontakte, ikke så mye som et nummer å ringe til. Dere er en gjeng som så mange trenger, og dere trenger hverandre. Den gleden jeg har sett at dere også gir, er uvurderlig. Aldri glem livsgnisten deres. Dere vil bli lykkelige igjen.  

Ville finne ut mer

I salen sitter Leander Eggen. For han var det annerledes. Da han mistet faren sin i selvmord for tre år siden, fikk han vite om Unge LEVE året etter. Det er først nå 28-åringen følte seg klar for å finne ut hva Unge LEVE var.

Leander Eggen er fornøyd med sitt førstegangsbesøk
på Unge LEVE-samling. Foto: Stine Tragethon

– Det er bra at Unge LEVE finnes. Det er også kanskje oss unge som trenger det mest; vi er sårbare, usikre og kanskje til og med redde for å ta steget til å snakke åpent om et tema som er så sterkt knyttet til mislykkethet og skam, forteller han mens vårsola skinner i ansiktet hans, som er preget av innholdsrike dager på godt og vondt.

– Å være her har vært veldig godt, samtidig som veldig vondt. Godt fordi man ser andre i samme situasjon, du er ikke alene, som man fort kan føle når man er i hverdagen, sier Leander og legger til:

– Men så er det faktisk dessverre veldig mange som har opplevd det samme som deg. Man får høre mange sterke historier som man kjenner seg igjen i, men som også er nytt. Det er veldig mange inntrykk som jeg kommer til å måtte fordøye.

Hørte gjennom LEVE

At noen tar tak i dette gjennom organisert arbeid synes Leander er godt. Det bidrar til at etterlatte kan komme seg videre.

– Vi må leve med det, men det kan hjelpe oss etterlatte på veien å snakke om det, sier han.

Gjennom moren sin fikk han vite om Unge LEVE. Hun hadde hørt om moderorganisasjonen LEVE gjennom en bekjent. Det er Leander glad for den dag i dag, og begrunner:

– Jeg har alltid hatt pappa i tankene, men jeg har ikke snakket så mye om det før jeg kom hit. Det er godt å snakke med ukjente som har vært i samme situasjon. Dette får meg til å føle at vi er i et slags fellesskap. Man blir så godt tatt i mot, og føler seg så vel. Det blir derfor lettere å åpne seg. Det har hjulpet meg veldig i denne samlingen her.

Tilbake til hverdagen

Å komme hjem igjen tror han vil bli tøffere enn først forventet, men likevel er han motivert for å møtes igjen.

Foredrag og samtalegrupper er noen av aktivtitetene som
tilbys under Unge LEVEs nasjonale samling. Her er Ola
 Robertsen, fagperson innen psykisk helse, i samtale
med Nora Brænd, som mistet sin far i selvmord.
Foto: Hedda Blisten

– Dette har satt i gang en prosess. Jeg ønsker å få til møter flere ganger i fremtiden. Jeg vil tilbake til
samlinger som dette, og kan også tenke meg å bidra for andre. Jeg ser hvor mye både jeg og andre har hatt utbytte av dette. Det er godt å se at åpenheten hjelper, samtidig som at man kan være taus, og det blir respektert, forteller Leander.

Selv var han skeptisk til å delta på samlingen i starten. Stedet han først trodde ville være fylt med sorg, var også et sted hvor man kunne smile og le. Med dette friskt i minnet, ønsker Leander å komme tilbake til samlingen. Han har kommet for å bli. Til han blir gammel.

De etterlatte er Unge LEVE

Bagasjen er pakket, og kanskje litt ekstra tung, i det Unge LEVE sjekker ut fra årets samling.

Bildet ble tatt fra den nasjonale samlingen på Haraldvangen.
Foto: Stine Tragethon.

Salen på Haraldvangen er tom, og en ny hverdag venter. Gjengen på 60 har lagt bak seg en helg full av kanskje for noen uante følelser, reaksjoner, tårer, snørr, papirlommetørklær, samtaler.

Samtaler de trodde de aldri var nødt til å ha. Samtaler de nå ikke ville vært foruten.

For dette er Unge LEVE.