Åpen for åpenhet

Stadig flere medier tar et oppgjør med det vonde og mystiske selvmordet. Dette er spranget mot et sunnere samfunn.

Tekst: Hanna Blisten

Forrige helg var en sensasjon for oss etterlatte ved selvmord.

Ikke bare var det 20 år siden Kurt Cobain tok sitt eget liv, men det var også helgen da man kunne se hvor mye samfunnet har åpnet seg for det som i så mange år har vært et tabubelagt tema.

Hva har skjedd med mediene det siste året? Har redaksjonene revet ned Vær varsom-plakatene?

Det kan nesten virke slik, i hvert fall på måten Dagsavisen og Aftenposten har begynt å åpne lokket som så lenge har vært lagt over tabuet, ved å eksponere og fremstille selvmord som et voksende samfunnsproblem i Norge – noe som det jo også faktisk er.

Har redaksjonene fått ører – i tillegg til munn?

Eller har de fjernet munnkurven på ildsjeler bak selvmordsforebygging?

Har de kanskje bare rett og slett åpnet opp øynene, og latt folk ta orde?

Deler historiene
Etter forrige fredagens utgave av Dagsavisen å dømme kan det se slik ut. Der hadde Kaja Solberg, som selv er etterlatt ved selvmord, fått publisert sin kronikk, som blant annet stiller spørsmål rundt hvorfor det er så vanskelig å snakke om selvmord. Kajas skildringer spredte seg også raskt i sosiale medier.

På samme dag lød en av Aftenpostens digitale ingresser følgende, etterfulgt av  tittelen ”– Folk må tørre å snakke om selvmord”: ”Da søsteren til Marthe L. H Mathiesen (27) tok livet sitt for to år siden, følte Marthe at hun stod i de vonde følelsene alene. Nå er hun en av fire etterlatte som spiller i teaterstykket ”Sørgelige Greier” som ønsker å bidra til åpenhet rundt selvmord.

I den samme avisens papirutgave frontet A-magasinet en dokumentarreportasje som tok et dypdykk i unge, ambisiøse menn som helt uten forvarsel begår selvmord. Der fikk leserne innsyn i hva Camilla Rosenlund gikk - og fortsatt går - gjennom fra første dagen til to år etter at hennes forlovede avsluttet livet. I ingressen sto det at noen av hans siste ord før han forsvant, var at han gledet seg til å gifte seg og få barn med henne. Det berører oss, gjør det ikke?

At avisene selv er med på å bidra til dette, er et lite skritt for norsk presse, men et stort sprang for psykisk helse og det norske samfunnet generelt, som ellers er nokså prestisjefokusert.

Oppløftende greier
Men dette er ikke det eneste fra helgens sensasjon. Den 4. april var en milepæl for LEVE, da fire etterlatte ved selvmord deltok i premieren på teaterstykket ”Sørgelige greier” i Majorstuhuset i Oslo, som gikk ut på å formidle etterlatte ved selvmord sine måter å takle sorgen på. I forkant av forestillingen dukket det opp flere forhåndsomtaler i forbindelse med det unike samarbeidet mellom LEVE, Bacalo Performance Company og dramatiker Morten Lorentzen.

Fra "Sørgelige greier" på Studio 64. Foto: Hedda Blisten

Det som tidligere har virket umulig, har blitt reelt.

Norges kulturelle scene har blitt en viktig arena i forbindelse med åpenhet, særlig rundt tabubelagt temaer.

Under Oslo Bokfestival september 2013 snakket Dagbladet-journalist og forfatter Trude Lorentzen om tapet av sin mor, da hun tok sitt eget liv på 90-tallet. Dette resulterte i boka ”Mysteriet Mamma”, og uttalelser om hvor viktig det er å snakke om det.

– Norsk presse gjør det vanskelig å fremme dette problemet i media på grunn av etiske regler, og redselen for at dersom du omtaler et selvmord, så vil det øke smittefaren for andre selvmordskandidater. Jeg mener at åpenhet rundt selvmord er viktig, og at åpenhet smitter, sa hun under presentasjonen sin.

Positiv utvikling
Dette er over et halvt år siden nå. Mye har, utrolig nok, forandret seg siden da.

Unge LEVE kom blant annet ut med filmen ”Livet går faktisk videre” tidligere i år, hvor Maiken Selvåg, Stine R. Tragethon og Marius Jensen er medvirkende, og deler sine historier fra virkeligheten. Denne filmen fikk oppslutning i flere medier, og satte virkelig etterlatte ved selvmord ”på kartet”.

Den åpnet en ny dør til et rom uten skyldfølelse og skam. Det kan også se ut til at det er rom til et slikt rom i dagens samfunn.

Og det er vi veldig glade for.

For det er ikke til å legge skjul på at det trengs, og avisene har helt rett når de formidler at selvmord et er voksende problem i landet.

Derfor er dette bra. Medienes utvikling er bra.

Forrige helg var en sensasjon for etterlatte ved selvmord. Det var en helg som markerte åpenhet. Ikke bare var det 20 år siden Kurt Cobain tok sitt eget liv, men det var også helgen da man kunne se hvor mye som har forandret seg siden den gang.

 Dette vil vi har mer av.